tirsdag 22. november 2011

Stemningsrapport fra Fannremsmoen

Så er det på'an igjen.... Forberedelser til oppgaveskriving er igang. Det betyr, som vanlig, sjekke at man har alle bøker og notater man trenger. For min del betyr det også at jeg trenger notatene på trykk, paradoksalt nok, i denne digitale sammenhengen! Notatene må repeteres, og det jeg leste tidlig i modulen får en annen betydning og setter igang nye tankeprosesser nå, etter at all pensumlitteraturen er lest. Jeg ser andre sammenhenger nå, enn jeg gjorde i medio september. 

Neste skritt blir å finne fram oppgaveteksten, det betyr inn på It's Learning og finne "Noen råd til bloggerne". Dernest blir det å sette seg ned og lage en disposisjon for det man vil vektlegge. Uante mengder kaffe går med, takk og lov for Nespresso!

Hit har jeg kommet. Fram til nå har det gått med en del ettermiddags- og helgetimer, fra nå av og fram til ferdig produkt vil en betydelig større del av døgnet gå med. Sofasliting blir en nødvendighet, og sosial liv kan bare glemmes. Det hele toppes med en studiedag inn mot helga, forhåpentligvis med et akseptabelt refleksjonsnotat som resultat.
 
Og så, for å si det med uttrykket til ei jeg beundret i sin tid: "Hvis løkka e go, å Gud vil...." så blir det en dag eller to fri fra studiene, før vi igjen treffes på Dragvoll førstkommende mandag. Lykke til, alle dere andre, også. Felles skjebne, felles trøst :)

søndag 13. november 2011

Homo Zappiens


Nå har jeg brukt nok en nydelig novembersøndag til litteraturlesing. Denne gangen var det Veen & Vrakkings kapittel om Homo Zappiens fra 2006 som fanget min interesse. De skriver bl.a om sammenhengen mellom sosioøkonomiske endringer og utviklingen av digital teknologi, og hvordan dette henger sammen med globalisering. 

Deres definisjon av Homo Zappiens er digitale innfødte, de som er født etter slutten av 1980-tallet, ‘net generation’, ‘digikids’, ‘the instant generation’, ‘the cyber generation’. Tre duppedingser har vært avgjørende i denne utviklingen; fjernkontrollen til TV, datamusen og mobiltelefonen. Denne generasjonen er også såkalt 'multitaskere' og de gjør ikke ting i linjær rekkefølge. 

En interessant sammenligning var at Homo Zappiens-generasjonen har det samme forholdet til digitale hjelpemidler som tidligere generasjoners forhold til elektrisitet.Med det så ser jeg for meg noe som man etter hvert ikke anser som en spesiell ting, det bare er der og gjør hverdagen grei og ganske bekvem. Men om man fjerner elektrisitet eller digitale hjelpemidler, -da blir man hjelpesløs, da!

Vi som er i utdanningsbransjen har litt å lære av spillkreatørenes grep. Det som gjør barn og unge utholdende og motivert ifht å spille dataspill er tre ting, -det å være aktiv, det å ha kontrollen, og det å være 'immersed', altså 'bade' i spillverdenen, leve seg så inn i det at de "er" en del av denne verdenen. Her kjenner jeg igjen bl.a Dewey med sine prinsipper om aktiviseringspedagogikk

Veen & Vrakking skriver også om 'inverse education', altså det at barn lærer sine foreldre hvordan de skal operere og forholde seg, f.eks til hvordan de skal bruke mobiltelefonen. 

Helt til slutt vil jeg sitere den setningen jeg syns er mest tankevekkende i hele artikkelen: “Should we listen and start thinking differently about the necessity of a standardized curriculum for all?”, s50 i Homo Zappiens, Growing up in a digital age, s183 i vårt kompendium til modul 7. Er vi i skoleverket moden for denne tanken? Jeg får noen assosiasjoner til Telhaugs uttrykk om skolen som motkultur., selv om jeg ikke tror Telhaug tenkte digitale hjelpemidler da han lanserte uttrykket i 1987. Jeg tror også det vil være en kamp mot vindmøllene å satse på å være motkultur til den digitale revolusjonen. Men jeg tror mange i skoleverket er litt tilbakelent i forhold til å ta inn over seg denne revolusjonen. Og jeg mener det er en skoleleders ansvar å sørge for å få sine medarbeidere litt mer framoverlent, både når det gjelder digitale hjelpemidler og når det gjelder å anerkjenne dagens unges erfaringsbakgrunn og faktiske kompetanse. Vi har store utfordringer foran oss.

Veen, W and Vrakking, B (2006) Homo Zappiens, Growing up in a Digital Age. Meeting Homo Zappiens.

onsdag 9. november 2011

LP-modellen

For tiden driver jeg og oppdaterer meg på LP-modellen, der LP som dere sikkert vet er en forkortelse for Læringsmiljø og Pedagogisk analyse. Jeg følger en blogg på dette. Der dukket det opp et innlegg om bruk av Facebook og andre sosiale medier i skoletimer, og hva læreren som ikke var helt bekvem med dette kunne gjøre med det. Interessant! Bloggen finner du her

søndag 6. november 2011

Digitale skiller

Jeg har brukt ettermiddagen og kvelden til å lese Ivar Frønes, Digitale skiller. En kort oppsummering av hans artikkel, som er hentet fra kompendiet Master i skoleledelse, modul 7, følger: 

Han skriver først og fremst om det digitale kunnskapssamfunn. Verdiskapning i den digitale verden er knyttet til kompetanse og evne til innovasjon.Det er også to ideer bak digitalisering: rasjonalisering eller nydanning/generering. IT-revolusjonen er en dyptgripende sosiokulturell og økonomisk forandring.

En av underoverskriftene hans er Mulighetenes paradoks. Der eksemplifiserer han Kunnskapssamfunnets ulikhetsdynamikk med at mindre ulikhet mellom kjønn skaper større ulikhet mellom kvinner, som igjen fører til større ulikhet mellom familier, dvs for barn, både økonomisk og ikke minst kulturell kapital. Altså: Nye muligheter innebærer ALLTID en sannsynlighet for ny sosial ulikhet. Den nye sosiale ulikheten er forankret i strukturelle betingelser (som før) og ulike evner til å møte de muligheter som de fleste konfronteres med. Kunnskapssamfunnets kjernelogikk er i følge Frønes økende behov for kompetanse, økende muligheter for den enkelte og økende potensial for sosial ulikhet.

I kapittelet Digitale prosesser skriver han om digitaliseringens dynamikk: Sosiale og kulturelle konsekvenser er omfattende og noen ganger uforutsigbare. Eksemplet han bruker er el-gitaren. I utgangspunktet var det bare en akustisk gitar med en forsterker, for å få høyere lyd. Så har det etter hvert blitt et helt eget instrument. Videre kommer han med følgende påstand: Sannheten blir et spørsmål om tillit til den som sender ut budskapet. Det digitale samfunn er et kommunikasjonssamfunn der det kreves evne til å produsere kommunikasjon og fortolke informasjon. Det er 3 sentrale forhold i denne utviklingsdynamikken: den raske forandringen i kvalitet, den raske implementeringen og prisdynamikken. Det spesielle med digital teknologi er at prisene har falt raskere enn tilsvarende for tidligere teknologiske gjennombrudd, samtidig som maskinene raskt har blitt så mye mer avanserte. Her innfører han begrepet Kryss-subsidiering.
En annen underoverskrift er Anarki, hierarki og demokrati. Der skriver han at  Mektige aktører har sterkere stemme enn de svake og de har midler for informasjonsdominans til tross for den anarkistiske åpenheten på Internett.
De digitale teknologier kan forstås som demokratiske i og med at de bidrar til utdanning og kvalifisering, og til utjevning av sosial likhet i fht kunnskap.

Han avslutter med kapittelet Digitale skiller. Her skriver han om at ulikhet mellom sentrale grupper er i ferd med å oppløses. De som ekskluderes nå er marginaliserte grupper (som svært geografisk perifere grupperinger (USA), sosialt marginaliserte grupperinger og funksjonshemmede). Engelsk språk dominerer på Internett, og kan skille ut dem som ikke kan engelsk.  De digitale skiller i fht skolenes internettilgang kan minke, mens gapet mellom klasserom kan øke. Økt kvalitet på tilgang vil kunne bidra til å forsterke sosiale ulikheter.
Digitalisering i skolen må medføre fokus på relasjon mellom pedagogiske modeller og kompetanseutvikling og lærernes og læringsmiljøets kvalitet.

 
Jeg poengterer at understrekningene er mine. Det som slår meg er at noe av dette er utgått på dato, selv om artikkelen er bare 9 år gammel. Jeg tenker da på det han skriver om digitale skiller i fht skolers internetttilgang. Riktignok skriver han at skillene vil minke, men dagens status er vel heller at absolutt alle skoler i Norge har internetttilgang. Dette er nok symptomatisk for hvor fort utviklingen går, og har gått, på det digitale feltet. 

Videre er det meget interessant det han skriver om mulighetenes paradoks. Det er jo slik at den digitale utviklingen har ført til at mange, mange fler har fått mulighet og tilgang til nye ressurser. Da er det jo et paradoks at forskjellene ikke minsker, men øker i våre samfunn. Er dette egentlig en annen måte å snakke om det Qvortrup benevnte som det hyperkomplekse samfunn? I alle tilfelle ga innholdet i understrekning nr 1 meg ord for den ubevisste kunnskapen jeg egentlig hadde fra før, om at digital kompetanse er avgjørende i vårt samfunn. Dette innebærer både tilgang til informasjon og evne til å forvandle informasjon til kunnskap.

Når jeg leser dette og  holder det opp mot artikkelen jeg kommenterte forrige uke, "Battlefield Wikipedia", så må jeg si at Frønes var ganske framsynt. Min understrekning nr 2  er gjort fordi jeg fikk assosiasjoner til professor Arnulf Hagens artikkel. Wikipedia eksisterte jo ikke i 2002, og det var vel knapt noen som kunne se for seg utviklingen som har skjedd og ført til dagens Wikipedia. Kildekritikk er meget aktuelt i denne sammenhengen. Understrekning nr 3 hører også med i denne sammenhengen. 

Sist, men ikke minst, skriver han om hvordan skolen skal takle denne digitale utfordringen. I den sammenheng så tenkte jeg at Nilsens trapp som viser skolens digitale taksonomi (2010) er veldig sentral.

En liten observasjon hva angår egen læreprosess er at jeg ser jeg lar meg fenge av artikler som omhandler de store linjer og samfunnsmessige sammenhenger. Sannsynligvis derfor jeg ble så frustrert over Qvortrup også, da jeg ikke fikk helt tak på det han kunne formidle.  

Frønes, Ivar (2002) Digitale skiller, utfordringer og strategier
Nilsen, Nils Ove (2010) Rektors ledelseskompetanse (kap 6 i boka Kompetent skoleledelse, av Andreassen, Irgens & Skaalvik, 2010)