fredag 30. desember 2011

Verdsettende ledelse

Utgangspunktet for dette innlegget er Siw Skrøvset og Tom Tillers bok "Verdsettende ledelse", gitt ut i 2011. Jeg har lest den i forlengelsen av ei annen bok av Skrøvset, "Skolevandring -et nytt verktøy for ledelse og læring" 

Helt i starten får vi referert Thony Ghayes (2008) prinsipper for verdsettende ledelse:
 ·       Verdsetting er noe annet enn evaluering
·       Skap energi ved å se muligheter, ikke kun reparer det problematiske
·       Vis fram det nye, det bedre og det mulige på en måte som gir energi og løft, og som får andre med
·       Skap en allianse av verdier og styrker ved å hjelpe til med å gjøre folks svakheter mindre tappende
·       Forstørr alt som er bra i og hos mennesker
·       Gi næring til organisasjonens positive kjerne og kommuniser det til alle
·       Støtt positive samtaler
·       Styrk hver enkelts kunnskap, ferdigheter og visjon
·       Sett individer og team i stand til å respondere på ulikhet på en positiv måte

Å lede verdsettende kan sies å være å lede ut fra et empowermentperspektiv. Bengt Starrin, en svensk emosjonssosiolog og Godfotens far, Nils Arne Eggen er teoretikere nevnt i denne sammenhengen. Begge bygger på teori som tar utgangspunkt i de sterke sidene, i motsetting til det som (tidligere?) har vær spesialpedagogikkens fokus, -det som ikke fungerer. 

Vi får høre både om Det didaktiske møtet (Tiller 1993), Den halvdøde musas pedagogikk og 
Stjerneøyeblikk som verdifanger.Videre snakkes det både om skam og stolthet, og Gaggen (gag = gjør andre god). De tre store E-er: Empati Empowerment Emosjoner er også viktige stikkord i boka. 

Kolbjørn Falkeid, en norsk dikter, sier at det er alltid nødvendig å seile. Metaforen er fin å bruke også på lederskap i norsk skole. Som leder må du alltid være villig til å kaste loss og sette kursen mot nye horisonter. I vårt samfunn som endrer seg raskere enn noen gang (jfr det hyperkomplekse samfunn), kan lange havnebesøk få dramatiske konsekvenser.
Videre framheves relasjonsbygging i denne sammenhengen, også. Det gode læringstorget, de små, uformelle dialogrommene. De viktige femminuttene før dagens dont, de små kaffemøtene, og de mange uformelle rommene."Den femte provinsen” brukes som et uttrykk for arenaer der man kan lufte erfaringer, opplevelser, hendelser og løfte diskusjonene fram. Hver skole bør overveie å bygge eller forsterke sine læringsrom i form av pedagogiske femteprovinser.

Skolevandring har fått et eget kapittel i boka.  Der handler det om indre driv, ytre press og ”En passelig forstyrrelse” (Moos 2003). Rektor motiverer og utfordrer lærerne, lar dem utvikle seg i sin nærmeste utviklingssone (Vygotsky 1978), formidler mellom team, setter vandringen inn i skolens planer. Skoleledere som vil drive med skolevandring trenger kompetanse til å skape tillit, gi positive tilbakemeldinger og stille konstruktive spørsmål, og mot til å håndtere de emosjonene som sannsynligvis vil komme.

Avslutningsvis i boka stilles det spørsmål om verdsettende ledelser er bare en ny døgnflue, noe forfatterne konkluderer med at det ikke er. Det poengteres også at vi må skille mellom næringsliv og læringsliv –forskjell på å jobbe med mennesker kontra ting/penger! 

Verdsettende ledelse blir verdsatt av ledernes ansatte og medarbeidere.
Når verdsettingen øker i organisasjonen, øker friskheten, gleden og optimismen.
Verdsetting stimulerer kreativitet og innovasjon.
Verdsettende skoleledelse er nøkkelen til den gode læring og utvikling for både små og store.
Verdsetting er det redskap ledere må bruke for å hindre at mennesker ikke bøyes så sterkt til jorden at de ikke klarer å reise seg igjen, verken i jobbsammenheng eller privat. 

Med andre ord, absolutt en bok å anbefale for skoleledere som er opptatt av relasjoner til folkene de har rundt seg. 

Skrøvset, S & Tiller, T (2011), Verdsettende ledelse, Høyskoleforlaget
Skrøvset, S (2008),  Skolevandring -et nytt verktøy for ledelse og læring, Eureka forlag