Innhold i bloggen

Dette er som kjent en blogg startet opp i forbindelse med masterstudiet i skoleledelse. Heldigvis så har vi i denne modulen, IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling, fått anledning til å starte opp vår egen blogg med mer og mindre reflektert innhold. 

Tidvis kan det føles litt overveldende å skulle gjøre kjent for all offentlighet sine egne tanker om skolens indre liv, og det man antar selv er den beste måten å drive skole på. Da er det greit å ha "Noen råd til bloggerne" fra læreren sin foran seg. Der er et av rådene at de temaene man velger å blogge om må være relevante i fht IKT og skoleledelse (spørsmålet blir om det kan være en eller begge samtidig, er dette et og som kan oppfattes som eller, eller ikke...). Videre bør temaet være interessant for meg som blogger, og det bør være relevant for min arbeidssituasjon. Bloggen bør oppdateres minst en gang i uka, og den kan være en krysning mellom tenkeskriving og presentasjonsskriving. 

Dette er egentlig en genial måte å holde seg selv i nakkeskinnet på! 
For det første er det mange av oss som tidligere har "tenkt gjennom blyanten", som nå har overført denne arbeidsmåten til tastaturet. Det er en fin arbeidsmåte for å få forståelse for fagstoffet. 
For det andre fører det til at vi får en offentliggjøring av det vår litteraturlesing og evt våre notater handler om. Dette fører til at medstudenter kommer med innspill og tilbakemeldinger, og faktisk hjelper bloggeren til å se ting fra flere perspektiv og kanskje få ny innsikt. 
For det tredje hjelper det bloggeren med å være disiplinert i fht tiden man har til rådighet. Her nytter det ikke med skippertak. 
For det fjerde kan det føre til at man utvider sin egen horisont ved å lese andres blogger, og kanskje får noen enkle tips selv, slik jeg fikk da jeg med stor fornøyelse leste Magnhilds forklaring på LE-DEL-SE.  

Så tilbake til overskrifta. Denne bloggen har inneholdt, og vil framover inneholde både stort og smått. En fellesnevner for alt jeg hittil har postet er skoleledelse. I tillegg vil jeg framover prøve å legge vekt på det som har med IKT å gjøre. Ut fra en liten gjennomgang av mine tidligere innlegg så ser jeg at jeg skal skjerpe meg der, dagens lille selverkjennelse. Altså betyr og og, og ikke eller :)
   

Riktig i skrivelune i kveld

Lørdager er fine dager å bruke på avislesing. Da har jeg god tid, kan kose meg med en kopp te i sofaen og virkelig "slaraffere" meg gjennom dagen. 

Sist lørdag brukte jeg en del tid på en kronikk av Arnulf Hagen, Professor II ved NTNU, tittelen var Battlefield Wikipedia. Kort fortalt skrev han om hvordan Wikipedia kan misbrukes av ekstreme, som har besluttsomhet, tålmodighet og tid til å legge inn artikler som understøtter deres syn.

Det konkrete eksemplet han brukte var hvordan Wikipedia høsten 2009 ble manipulert av høyreekstreme personer, organisert i brukernettverket Tinpac. Over 100 falske brukere hadde utført over 3500 endringer på nær 1000 artikler. Dette pågikk i tre måneder før Wikipedia stoppet nettverket, og overlot til brukerne å rydde opp i artiklene. Dette har ennå ikke skjedd, selv om to år har gått, og det betyr at mange artikler fortsatt er preget av bevisst manipulasjon. I følge Hagen mener forsvarerne av Wikipedia at hovedproblemet -de faktiske feil, blir rettet fort, og at de samme forsvarerne overser at "selektive framstillinger og koblinger skaper slagside i begrepsdefinisjoner". Hagen stiller spørsmålet om ikke dette er problematisk. Hagens løsning på dette er at alle brukere av Wikipedia må identifiseres, og det må innføres et redaksjonelt ansvar for noen. 
 
Hvordan skal man stille seg til dette? På den ene side er det jo lett å være enig med Hagen i at Wikipedia er urovekkende åpent for dem som vil fremme egne interesser. På den annen side så er det jo nettopp Wikipedias åpenhet og brukerstyring som er dets fundament og bærende prinsipp. Det er dette Andreas Lund kaller "Soft-Security" eller "Darwikinisme", dvs at 18 000 bidragsytere søker å holde inholdet mest mulig pålitelig. Men blir det for lettvindt å si at vi må tåle at det finnes en mulighet for misbruk av Wikipedia, det er prisen å betale for å ha den åpenheten og brukerstyringen? Er vi da altfor naive, spesielt ovenfor ekstremistene? Eller blir det rett å ta et valg; vi vil tro på det gode i menneskene, og anta at om menneskene får styre uten noe overformynderi så vil det slå positivt ut? Vi lever i et hyperkomplekst samfunn i følge Qvortrup, må vi da bare tåle at det er visse ting i samfunnet som ikke skal reguleres? 

Kan dette reduseres til et spørsmål om tvil eller tro? 

Personlig så tror jeg dette er en annen variant av det vi har diskutert rundt det å stenge Facebook på Berits blogg. Spørsmålet er om vi må eller bør gå inn å styre andre folk, uavhengig av alder? Jeg tror at svaret også i denne sammenhengen er nei, mao at Wikipedias nåværende form kan fortsette. Og med det tone flagg og si meg uenig med en professor på NTNU.... 

 

Litteratur: 

Hagen, Arnulf (2011) Battlefield Wikipedia, publisert i Dagbladet 22.10.2011

Lund, Andreas WIKI i klasserommet: individuelle og kollektive praksiser, fra kompendiet til Modul 7, IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling,  2011 NTNU

Skolevandring

I dag har jeg vært på kurs med Torill Scharning Lund fra Skien, det ble henne istedet for Hilde Schjerven fra BroAschehoug. Hun hadde mye vettugt å si om skolevandring. 

Hele tiden fram til lunsj brukte hun på å gi oss en referanseramme, trekke opp et bakteppe for skolevandring som pedagogisk verktøy for skoleledelsen. Der var det mye "god mat" for en som studerer skoleledelse. Hun brukte bl.a Carolyn Dawney, John Hattie, Vivian Robinson og Lars Qvortrup som kilder for sitt framlegg. Lærende organisasjoner var på sakskartet, det samme var skoleledelse og hva som er vesentlig i utøvelsen av lederskapet.

Tiden etter lunsj brukte hun til å beskrive skolevandring i praksis. Det var for så vidt gammelt nytt for de av oss som har lest litt her og der om skolevandring. Vi prøvde oss også på et rollespill av en oppfølgingssamtale. Høydepunktet kom med alle de tilbakemeldingene som lærere og skoleledere hadde gitt på skolevandring, og som var nedfelt skriftlig i kommentarer og utsagn. Der kom begrunnelsen for å gjennomføre skolevandring. Det var alt fra at ledelsen får med seg mer enn det lærerne trodde til ledelsen oppdaget nye sider ved enkelte lærere. 

Jeg sitter igjen med en følelse av at ingen ting av det jeg hørte i dag var revolusjonerende nytt, men det var systematisering av ting det er lurt at ledelsen setter i gang og gjennomfører. Og jeg syntes det var en oppmuntrende og inspirerende dag. 

Som en bonus traff jeg to av mine medstudenter på EVU-skoleledelse der :)  

Blogg som arbeidsform

Først og fremst vil jeg takke mine medstudenter for kommentarer på mer og mindre reflekterte innlegg. Det er fint å få reaksjoner på det man selv jobber med, litteratur man leser og tanker man gjør seg. Og så er det fint å se hva dere andre er opptatt av. 

Jeg har i løpet av kvelden fått med meg de siste videoforelesningene, og der var det Dr Michael Welsh ved Kansas State University som i sin forelesning var innom bruken av WIKI i sin undervisning. Og han snakket om at hans studenter, ut fra hans stikkordsliste på 40 ord og begreper før en eksamen, laget et felles 11-siders notat bestående av tekst, lyd og bilde som de forbandt med stikkordene. Og det var helt genialt i følge Dr Welsh. Det syns jeg det er lett å være enig i. Sånn kan jo også vår blogging fungere, vi legger vekt på forskjellige temaer og forfattere, og til sammen så lager vi et produkt større enn de enkelte bestanddelene, 1 + 1 = 3. Vinn-vinn, spør du meg. 


En annen ting som opptar meg i kveld har sitt utspring i et av temaene på plangruppemøte vi hadde på min skole i dag. Det dreier seg om Ipod og Ipadbruk i friminutt på skolen. Vi åpnet for et års tid tilbake opp for en prøveordning der elevene kunne ha med seg forskjellige musikkspillere på skolen og bruke dem i friminuttene, på eget ansvar selvfølgelig. Forsatt har vi regelen om at mobiler skal være avslått i skoletida og ikke være opp av sekken, som det heter. Og elevene bruker ikke telefoner til denne friminuttsaktiviteten.  Dette har ruslet og gått relativt upåaktet hen, og vi har heller ikke hatt noen episoder som har vært vanskelig å takle i fht til denne bruken. Men det store spørsmålet blir jo hva vi skal lande på, hvilken holdning skal vi ha til dette framover? 

Jeg ser både fordeler og ulemper med å åpne opp for denne bruken, og jeg vil på ingen måte tilbake til den tiden hvor vi hadde et strengt regime med å konfiskere alle mobiler som var opp av sekken. Uten å komme inn på alle argumenter for (og noen i mot) som vi har lært mye om i denne modulen har jeg lyst til å høre hvordan dere takler denne problematikken på deres skole. Hva er praksis på din skole?

Litteraturlesing og fordøyelsesproblemer....

Har med stor interesse lest Qvortrup og om det hyperkomplekse samfunn. Der var det mye å fordype seg i. Jeg syntes det var meget interessant å lese det han skriver om kompleksitetsreduserende strategier, der han også hadde lånt et meget betegnende uttrykk - Hverdagens sentrifuge- for å beskrive følelsen mange har over sin egen situasjon (uttrykket er tittelen på en bok av Johannes Andersen).  Hans svar på å redusere kompleksiteten på et område er å øke kompleksiteten på et annet, paradoksalt nok.

Qvortrup sier også at fleksibilitet er det nye fy-ord. Omverdenskompleksiteten møtes med økt indrekompleksitet. Det umiddelbare og spontane svar på kompleksitetsøkningen er at tempoet og omstillingsviljen som individuell strategi settes ned. Som samfunnsstrategi er det helt utilstrekkelige. De intellektuelle og teknokratene forlanger framskritt og hastighetsøkning i motsetning til folkelige krefter som taler om ansvarlighet, selvforglemmelse og det gode liv. Selv om skurken er de intellektuelle, så er den egentlige årsak det moderne samfunns individualisme. Den logiske konsekvens er at ondets rot må finnes i det moderne samfunnets frigjøring fra fellesskapets og religionens nødvendighet. Borgerlige individuelle rettigheter må kastes på historiens losseplass til fordel for plikten over for fellesskapet (fin formulering av Qvortrup!).

Dette er store ord! Først så har jeg latt meg imponere over at noen kan tenke disse tankene, foreta en slik analyse av vår verden, og jeg føler jo at han "fær framme sainnhetn", for å si det på Orkdalsk. Men etter hvert så syns jeg det blir litt for stort, jeg klarer ikke helt å fordøye dette. Er det virkelig sånn det er? Kanskje kan det være sånn i noen sammenhenger, hos noen. Men betyr det at denne samfunnsbeskrivelsen er betegnende for min hverdag? 

Dette krever litt tid, tror jeg, her må det fordøyes.  

Litteratur: Kompendium til Modul 7, Master i skoleledelse generelt, og spesielt

Qvortrup, L (2001), Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund

 

ROS og anerkjennende ledelse

Jeg har nå lest litt litteratur "på si", dvs boka ROS - om anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø, av Gry Espedal. Boka var lettlest, og slukt på et par ettermiddager, anbefales for alle som vil lese litt om lederfilosofi. Den er litt i samme gate som Siw Skrøvset bok om verdsettende ledelse, som også anbefales.

Espedals bok handlet om at anerkjennende ledelse er et tankesett, et grunnsyn for hvordan man forholder seg til sine medarbeidere. ROS er et akronym, og beskriver lederatferd. 

Raus: Fokus på gode intensjoner, innsats, handlinger og atferd som bringer organisasjonen framover.

Omformulere: Registrere sykdomstegn, men fokuserer på vilje, motivasjon og bidrag til å rette opp det som ikke fungerer. 

Spesifikk: Tilbakemeldinger må gis i et inkluderende, mulighetsorientert språk. 

Arbeidsmiljøkartlegginger blir spesielt omtalt. Det ble skrevet at kartleggingen må ha fokus på bedring, og ikke føre verken til forverring eller stillstand. I tillegg bør resultatet brukes for å videreutvikle organisasjonen, ikke bli en skrivebordsrapport. Jeg likte spesielt godt at fokuset ligger på hva arbeidstakeren kan bidra med, og at man ikke fokuserer på problemer. Det føles helt riktig, sånn pedagogisk, at fokuset er på det som er bra. Jeg trekker også noen sammenligninger med MOT-filosofien som mange av oss har hørt i skolesammenheng. 

Medarbeidersamtaler er viet et eget kapittel. Nyttig lesing for en skoleleder :) 

For  å spore dette tilbake til IKT-implementering i skolen, så kan denne boka være en inspirasjon i møtet med de rutinerte (les: vært leeenge i yrket) og ikke-fullt-så-kyndige-innen-IKT-lærerne som Frank snakket om i sin kommentar på Kristins innlegg. En lederoppgave er å se til at lærerne får best mulig vilkår for å undervise elevene på best mulig måte. Jeg ser for meg at man kommer lenger ved å møte disse lærerne med respekt og anerkjennelse, enn ved å diktere dem, for å sette det på spissen. 

 

Skrøvset, Siw og Tiller, Tom (2011) Verdsettende ledelse, Høyskoleforlaget.


Espedal, Gry (2011) ROS, om anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø, Gyldendal