Jeg har brukt ettermiddagen og kvelden til å lese Ivar Frønes, Digitale skiller. En kort oppsummering av hans artikkel, som er hentet fra kompendiet Master i skoleledelse, modul 7, følger:
Han skriver først og fremst om det digitale kunnskapssamfunn. Verdiskapning i den digitale verden er knyttet til kompetanse og evne til innovasjon.Det er også to ideer bak digitalisering: rasjonalisering eller nydanning/generering. IT-revolusjonen er en dyptgripende sosiokulturell og økonomisk forandring.
En av underoverskriftene hans er Mulighetenes paradoks. Der eksemplifiserer han Kunnskapssamfunnets ulikhetsdynamikk med at mindre ulikhet mellom kjønn skaper større ulikhet mellom kvinner, som igjen fører til større ulikhet mellom familier, dvs for barn, både økonomisk og ikke minst kulturell kapital. Altså: Nye muligheter innebærer ALLTID en sannsynlighet for ny sosial ulikhet. Den nye sosiale ulikheten er forankret i strukturelle betingelser (som før) og ulike evner til å møte de muligheter som de fleste konfronteres med. Kunnskapssamfunnets kjernelogikk er i følge Frønes økende behov for kompetanse, økende muligheter for den enkelte og økende potensial for sosial ulikhet.
I kapittelet Digitale prosesser skriver han om digitaliseringens dynamikk: Sosiale og kulturelle konsekvenser er omfattende og noen ganger uforutsigbare. Eksemplet han bruker er el-gitaren. I utgangspunktet var det bare en akustisk gitar med en forsterker, for å få høyere lyd. Så har det etter hvert blitt et helt eget instrument. Videre kommer han med følgende påstand: Sannheten blir et spørsmål om tillit til den som sender ut budskapet. Det digitale samfunn er et kommunikasjonssamfunn der det kreves evne til å produsere kommunikasjon og fortolke informasjon. Det er 3 sentrale forhold i denne utviklingsdynamikken: den raske forandringen i kvalitet, den raske implementeringen og prisdynamikken. Det spesielle med digital teknologi er at prisene har falt raskere enn tilsvarende for tidligere teknologiske gjennombrudd, samtidig som maskinene raskt har blitt så mye mer avanserte. Her innfører han begrepet Kryss-subsidiering.
En annen underoverskrift er Anarki, hierarki og demokrati. Der skriver han at Mektige aktører har sterkere stemme enn de svake og de har midler for informasjonsdominans til tross for den anarkistiske åpenheten på Internett.
De digitale teknologier kan forstås som demokratiske i og med at de bidrar til utdanning og kvalifisering, og til utjevning av sosial likhet i fht kunnskap.
Han avslutter med kapittelet Digitale skiller. Her skriver han om at ulikhet mellom sentrale grupper er i ferd med å oppløses. De som ekskluderes nå er marginaliserte grupper (som svært geografisk perifere grupperinger (USA), sosialt marginaliserte grupperinger og funksjonshemmede). Engelsk språk dominerer på Internett, og kan skille ut dem som ikke kan engelsk. De digitale skiller i fht skolenes internettilgang kan minke, mens gapet mellom klasserom kan øke. Økt kvalitet på tilgang vil kunne bidra til å forsterke sosiale ulikheter.
Digitalisering i skolen må medføre fokus på relasjon mellom pedagogiske modeller og kompetanseutvikling og lærernes og læringsmiljøets kvalitet.
Jeg poengterer at understrekningene er mine. Det som slår meg er at noe av dette er utgått på dato, selv om artikkelen er bare 9 år gammel. Jeg tenker da på det han skriver om digitale skiller i fht skolers internetttilgang. Riktignok skriver han at skillene vil minke, men dagens status er vel heller at absolutt alle skoler i Norge har internetttilgang. Dette er nok symptomatisk for hvor fort utviklingen går, og har gått, på det digitale feltet.
Videre er det meget interessant det han skriver om mulighetenes paradoks. Det er jo slik at den digitale utviklingen har ført til at mange, mange fler har fått mulighet og tilgang til nye ressurser. Da er det jo et paradoks at forskjellene ikke minsker, men øker i våre samfunn. Er dette egentlig en annen måte å snakke om det Qvortrup benevnte som det hyperkomplekse samfunn? I alle tilfelle ga innholdet i understrekning nr 1 meg ord for den ubevisste kunnskapen jeg egentlig hadde fra før, om at digital kompetanse er avgjørende i vårt samfunn. Dette innebærer både tilgang til informasjon og evne til å forvandle informasjon til kunnskap.
Når jeg leser dette og holder det opp mot artikkelen jeg kommenterte forrige uke, "Battlefield Wikipedia", så må jeg si at Frønes var ganske framsynt. Min understrekning nr 2 er gjort fordi jeg fikk assosiasjoner til professor Arnulf Hagens artikkel. Wikipedia eksisterte jo ikke i 2002, og det var vel knapt noen som kunne se for seg utviklingen som har skjedd og ført til dagens Wikipedia. Kildekritikk er meget aktuelt i denne sammenhengen. Understrekning nr 3 hører også med i denne sammenhengen.
Sist, men ikke minst, skriver han om hvordan skolen skal takle denne digitale utfordringen. I den sammenheng så tenkte jeg at Nilsens trapp som viser skolens digitale taksonomi (2010) er veldig sentral.
En liten observasjon hva angår egen læreprosess er at jeg ser jeg lar meg fenge av artikler som omhandler de store linjer og samfunnsmessige sammenhenger. Sannsynligvis derfor jeg ble så frustrert over Qvortrup også, da jeg ikke fikk helt tak på det han kunne formidle.
Frønes, Ivar (2002) Digitale skiller, utfordringer og strategier
Nilsen, Nils Ove (2010) Rektors ledelseskompetanse (kap 6 i boka Kompetent skoleledelse, av Andreassen, Irgens & Skaalvik, 2010)
