Nå har jeg brukt nok en nydelig novembersøndag til litteraturlesing. Denne gangen var det Veen & Vrakkings kapittel om Homo Zappiens fra 2006 som fanget min interesse. De skriver bl.a om sammenhengen mellom sosioøkonomiske endringer og utviklingen av digital teknologi, og hvordan dette henger sammen med globalisering.
Deres definisjon av Homo Zappiens er digitale innfødte, de som er født etter slutten av 1980-tallet, ‘net generation’, ‘digikids’, ‘the instant generation’, ‘the cyber generation’. Tre duppedingser har vært avgjørende i denne utviklingen; fjernkontrollen til TV, datamusen og mobiltelefonen. Denne generasjonen er også såkalt 'multitaskere' og de gjør ikke ting i linjær rekkefølge.
En interessant sammenligning var at Homo Zappiens-generasjonen har det samme forholdet til digitale hjelpemidler som tidligere generasjoners forhold til elektrisitet.Med det så ser jeg for meg noe som man etter hvert ikke anser som en spesiell ting, det bare er der og gjør hverdagen grei og ganske bekvem. Men om man fjerner elektrisitet eller digitale hjelpemidler, -da blir man hjelpesløs, da!
Vi som er i utdanningsbransjen har litt å lære av spillkreatørenes grep. Det som gjør barn og unge utholdende og motivert ifht å spille dataspill er tre ting, -det å være aktiv, det å ha kontrollen, og det å være 'immersed', altså 'bade' i spillverdenen, leve seg så inn i det at de "er" en del av denne verdenen. Her kjenner jeg igjen bl.a Dewey med sine prinsipper om aktiviseringspedagogikk.
Veen & Vrakking skriver også om 'inverse education', altså det at barn lærer sine foreldre hvordan de skal operere og forholde seg, f.eks til hvordan de skal bruke mobiltelefonen.
Helt til slutt vil jeg sitere den setningen jeg syns er mest tankevekkende i hele artikkelen: “Should we listen and start thinking differently about the necessity of a standardized curriculum for all?”, s50 i Homo Zappiens, Growing up in a digital age, s183 i vårt kompendium til modul 7. Er vi i skoleverket moden for denne tanken? Jeg får noen assosiasjoner til Telhaugs uttrykk om skolen som motkultur., selv om jeg ikke tror Telhaug tenkte digitale hjelpemidler da han lanserte uttrykket i 1987. Jeg tror også det vil være en kamp mot vindmøllene å satse på å være motkultur til den digitale revolusjonen. Men jeg tror mange i skoleverket er litt tilbakelent i forhold til å ta inn over seg denne revolusjonen. Og jeg mener det er en skoleleders ansvar å sørge for å få sine medarbeidere litt mer framoverlent, både når det gjelder digitale hjelpemidler og når det gjelder å anerkjenne dagens unges erfaringsbakgrunn og faktiske kompetanse. Vi har store utfordringer foran oss.
Veen, W and Vrakking, B (2006) Homo Zappiens, Growing up in a Digital Age. Meeting Homo Zappiens.
