søndag 6. november 2011

Digitale skiller

Jeg har brukt ettermiddagen og kvelden til å lese Ivar Frønes, Digitale skiller. En kort oppsummering av hans artikkel, som er hentet fra kompendiet Master i skoleledelse, modul 7, følger: 

Han skriver først og fremst om det digitale kunnskapssamfunn. Verdiskapning i den digitale verden er knyttet til kompetanse og evne til innovasjon.Det er også to ideer bak digitalisering: rasjonalisering eller nydanning/generering. IT-revolusjonen er en dyptgripende sosiokulturell og økonomisk forandring.

En av underoverskriftene hans er Mulighetenes paradoks. Der eksemplifiserer han Kunnskapssamfunnets ulikhetsdynamikk med at mindre ulikhet mellom kjønn skaper større ulikhet mellom kvinner, som igjen fører til større ulikhet mellom familier, dvs for barn, både økonomisk og ikke minst kulturell kapital. Altså: Nye muligheter innebærer ALLTID en sannsynlighet for ny sosial ulikhet. Den nye sosiale ulikheten er forankret i strukturelle betingelser (som før) og ulike evner til å møte de muligheter som de fleste konfronteres med. Kunnskapssamfunnets kjernelogikk er i følge Frønes økende behov for kompetanse, økende muligheter for den enkelte og økende potensial for sosial ulikhet.

I kapittelet Digitale prosesser skriver han om digitaliseringens dynamikk: Sosiale og kulturelle konsekvenser er omfattende og noen ganger uforutsigbare. Eksemplet han bruker er el-gitaren. I utgangspunktet var det bare en akustisk gitar med en forsterker, for å få høyere lyd. Så har det etter hvert blitt et helt eget instrument. Videre kommer han med følgende påstand: Sannheten blir et spørsmål om tillit til den som sender ut budskapet. Det digitale samfunn er et kommunikasjonssamfunn der det kreves evne til å produsere kommunikasjon og fortolke informasjon. Det er 3 sentrale forhold i denne utviklingsdynamikken: den raske forandringen i kvalitet, den raske implementeringen og prisdynamikken. Det spesielle med digital teknologi er at prisene har falt raskere enn tilsvarende for tidligere teknologiske gjennombrudd, samtidig som maskinene raskt har blitt så mye mer avanserte. Her innfører han begrepet Kryss-subsidiering.
En annen underoverskrift er Anarki, hierarki og demokrati. Der skriver han at  Mektige aktører har sterkere stemme enn de svake og de har midler for informasjonsdominans til tross for den anarkistiske åpenheten på Internett.
De digitale teknologier kan forstås som demokratiske i og med at de bidrar til utdanning og kvalifisering, og til utjevning av sosial likhet i fht kunnskap.

Han avslutter med kapittelet Digitale skiller. Her skriver han om at ulikhet mellom sentrale grupper er i ferd med å oppløses. De som ekskluderes nå er marginaliserte grupper (som svært geografisk perifere grupperinger (USA), sosialt marginaliserte grupperinger og funksjonshemmede). Engelsk språk dominerer på Internett, og kan skille ut dem som ikke kan engelsk.  De digitale skiller i fht skolenes internettilgang kan minke, mens gapet mellom klasserom kan øke. Økt kvalitet på tilgang vil kunne bidra til å forsterke sosiale ulikheter.
Digitalisering i skolen må medføre fokus på relasjon mellom pedagogiske modeller og kompetanseutvikling og lærernes og læringsmiljøets kvalitet.

 
Jeg poengterer at understrekningene er mine. Det som slår meg er at noe av dette er utgått på dato, selv om artikkelen er bare 9 år gammel. Jeg tenker da på det han skriver om digitale skiller i fht skolers internetttilgang. Riktignok skriver han at skillene vil minke, men dagens status er vel heller at absolutt alle skoler i Norge har internetttilgang. Dette er nok symptomatisk for hvor fort utviklingen går, og har gått, på det digitale feltet. 

Videre er det meget interessant det han skriver om mulighetenes paradoks. Det er jo slik at den digitale utviklingen har ført til at mange, mange fler har fått mulighet og tilgang til nye ressurser. Da er det jo et paradoks at forskjellene ikke minsker, men øker i våre samfunn. Er dette egentlig en annen måte å snakke om det Qvortrup benevnte som det hyperkomplekse samfunn? I alle tilfelle ga innholdet i understrekning nr 1 meg ord for den ubevisste kunnskapen jeg egentlig hadde fra før, om at digital kompetanse er avgjørende i vårt samfunn. Dette innebærer både tilgang til informasjon og evne til å forvandle informasjon til kunnskap.

Når jeg leser dette og  holder det opp mot artikkelen jeg kommenterte forrige uke, "Battlefield Wikipedia", så må jeg si at Frønes var ganske framsynt. Min understrekning nr 2  er gjort fordi jeg fikk assosiasjoner til professor Arnulf Hagens artikkel. Wikipedia eksisterte jo ikke i 2002, og det var vel knapt noen som kunne se for seg utviklingen som har skjedd og ført til dagens Wikipedia. Kildekritikk er meget aktuelt i denne sammenhengen. Understrekning nr 3 hører også med i denne sammenhengen. 

Sist, men ikke minst, skriver han om hvordan skolen skal takle denne digitale utfordringen. I den sammenheng så tenkte jeg at Nilsens trapp som viser skolens digitale taksonomi (2010) er veldig sentral.

En liten observasjon hva angår egen læreprosess er at jeg ser jeg lar meg fenge av artikler som omhandler de store linjer og samfunnsmessige sammenhenger. Sannsynligvis derfor jeg ble så frustrert over Qvortrup også, da jeg ikke fikk helt tak på det han kunne formidle.  

Frønes, Ivar (2002) Digitale skiller, utfordringer og strategier
Nilsen, Nils Ove (2010) Rektors ledelseskompetanse (kap 6 i boka Kompetent skoleledelse, av Andreassen, Irgens & Skaalvik, 2010)

5 kommentarer:

  1. Hei Ann Oline,
    Klart du har rett i at dette utdraget fra Frønes sin bok (2002)på enkelte konkrete områder er (ut)datert. Når jeg likevel stadig tar det med antologien, er det hovedsakelig fordi jeg mener (og som du også påpeker) at hovedkonklusjonene hans på mange måter holder, og fordi teksten viser hvor raskt utviklingen har gått. Jeg mener hovedbudskapet om at skillene øker mellom klasserommene selv om alle skoler har tilgang til internett. Dette er ikke minst en stor utfordring for skoleledere, og det er en utfordring det går an å gjøre noe med!

    SvarSlett
  2. Store linjer er fascinerende og jeg mener at de oppsummeres godt av sitatet "Sosiale og kulturelle konsekvenser er omfattende og noen ganger uforutsigbare. Eksemplet han bruker er el-gitaren. I utgangspunktet var det bare en akustisk gitar med en forsterker, for å få høyere lyd. Så har det etter hvert blitt et helt eget instrument". Litt som med de første PC-er kjøpt inn av ivrige fedre som argumenterte med at husholdningsbudsjettet skulle bli så mye enklere med datamaskin. Maskiner med begrensede bruksmuligheter og ingen fleksibilitet, så kom noen å la til kreativitet og vi fikk maskiner med ubegrensede bruksmuligheter og fleksibilitet. Tilgangen og fleksibiliteten har gjort IKT til allemannseie og jeg er helt enig med deg i at digital kompetanse er avgjørende i vårt samfunn.

    SvarSlett
  3. De utdragene du trekker fram fra Frønes sin artikkel, sammen med dine refleksjoner rundt dette er svært interessant Ann Oline. Jeg ble spesielt opptatt av følgende: ”Mektige aktører har sterkere stemme enn de svake og de har midler for informasjon til tross for den anarkistiske åpenheten på internett.” De økonomiske og sosiale skillene opprettholdes og det er som vanlig ”makta som rår.” Et lite hverdags- eksempel: I dag har jeg lasta ned en APP på min smarttelefon fra Forbrukerrådet. Den gir meg mulighet til å skanne diverse hudprodukter for å se om de inneholder skadelige parabener. Dette kan jeg gjøre fordi jeg bor i et rikt land, har penger og kunnskap til å utføre det. Det gir meg altså mulighet til å velge et sunt alternativ. Dersom vi ser dette i globalt perspektiv, har de aller fleste i verden ikke disse mulighetene. At teknologien blir billigere og billigere er jo et håpefullt perspektiv. Jeg lar meg også, som både deg og Nils Petter fasinere av ”de store linjer og samfunnsmessige sammenhenger” ;-)

    SvarSlett
  4. Jeg leste Frønes før jeg leste Qvortrup. Når jeg nå leste din blogg rundt digitale skiller så jeg sammenhengen mellom disse. Og, vi snakker nå om de store og samfunnsmessige sammenhenger. Spennende!
    Det er viktig, som du skriver, å tenke over hvordan skolen takler denne digitale utfordringen.
    Jeg merker en frykt hos mange lærere for ikke å klare og få med alle i den digitale utviklingen. Jeg hører fortsatt stemmer i skolen som ikke vil gi digitale oppgaver i lekse. "Vi må tenke på de som ikke har tilgang til PC". "Vi kan ikke gi oppgaver som ikke alle kan løse. Ikke alle har råd til pc hjemme ...". Man blir veldig opptatt av de som ikke har. En lærer dro en motsatt sammenligning om leselekse og bøker i tidligere tider. Man var ikke sikker på om alle elevene hadde bøker hjemme. Elevene fikk leselekse allikevel ...
    Apporopos samfunnsmessige sammenhenger. Du tar med et viktig sitat som kan si noe om skolens mulighet og utfordring: "De digitale teknologier kan forstås som demokratiske i og med at de bidrar til utdanning og kvalifisering, og til utjevning av sosial likhet i fht kunnskap".

    SvarSlett
  5. Kommentarer:
    Var 10. og 11. november på skolelederkonferansen “Skolen i digital utvikling”. Der hadde Øystein Johannesen, strategisk leder i Cerpus et foredrag om “Teknologibasert innovasjon i skolen: Noe å bite i for skoleledere.” Her pekte han på blant annet på det sosioøkonomiske skillet mellom digital kunnskap mellom elever. At det fortsatt eksisterer og er en utfordring for skolen.
    Du kommenterer at de digitale skillene mellom skolene når det gjelder tilgang til internett er borte. Det er selvfølgelig riktig, men noe som kanskje er like interessant er om de digitale skillene har blitt mindre ved tilnærmet lik tilgang på internett. Slik jeg ser det er det fortsatt lederne (og lærerne) som er de viktigste faktorene knyttet til digitale skiller.
    Hvis det er riktig som Johannesen beskriver i sitt innlegg at de sosioøkonomiske skillene mellom elevene eksisterer i stor grad så vil det være ekstra krevende å være en bidragsyter til å jevne ut ulikhetene.
    Kanskje hører jeg fortsatt noen spede rop om at IKT burde vært et eget fag..

    SvarSlett