mandag 26. september 2011

Lese, lese, ...

Har nå tatt et jafs når det gjelder lesing. Synes Erstad og Hauge tar seg opp. Har hatt godt utbytte av lesinga av del 1, spesielt der Hauge satte skolens ledelse i sammenheng med andre artefakter i skolen som aktivitetssystem.




Synes også det var greit å lese om de fire skoleledernes erfaringer med IKT-implementeringen i sin skole, selv om jeg ikke kjente meg helt igjen i lederrollen som ble beskrevet av vgs-rektoren på Stovner. Hadde vært interessant å lese hans blogg, den tror jeg kunne vært både spissformulert og kontant :)

Viktig lærdom fra del 1:
Lederutfordringer går langs tre hovedlinjer:
1)    Ledelsen må sørge for å forankre IKT-arbeidet i vitale arbeidsenheter i organisasjonen (skoleledergruppa, lærerteam, arbeidsfellesskap med elevene..)
2)    De digitale teknologiene skaper et fornyet behov for å tenke gjennom fysiske, sosiale og pedagogiske strukturer for arbeidet i skolen og arbeidsrutinene til elever og lærere.
3)    Mange digitale teknologier bryter med makt og ansvarsforhold når det gjelder valg av læringsformer og kunnskaper (kan føre til at lærere og ledere blir satt på sidelinjen).

Sitat fra boka: ”Objektet for læringsarbeidet, det elevene og organisasjonen skal arbeide mot og sitte igjen med etter endt arbeid, er dermed noe som må tilkjempes og utvikles i samspill mellom deltakerne, målet for arbeidet og teknologibruken.” s78 (min understreking).
Så var det et hyggelig gjensyn med Lave & Wenger fra tidligere moduler, da, med praksisfellesskap og legitime deltakere.

En liten refleksjon over egen studieprosess er at det er nødvendig å få noen timer i fred og ro, så man kan få jobbet seg inn i litteraturen. Og det er utrolig hvor mye mer man syns man forstår, etter hvert som sidene ruller forbi. Nå er jeg ved godt mot!

Kilder: Erstad, O & Hauge, T E (red), (2010), Skoleutvikling og digitale medier. Gyldendal Akademiske

5 kommentarer:

  1. Ser ut til at du har kommet godt i gang med lesinga.

    Hovedlinjene du peker på er absolutt viktige, og jeg tenker at linje 2 og 3 er ekstra spennende.
    2) De digitale teknologiene skaper et fornyet behov for å tenke gjennom fysiske, sosiale og pedagogiske strukturer for arbeidet i skolen og arbeidsrutinene til elever og lærere.
    Alt er mulig, eller er det det? Det gir i allefall rom for å tenke utradisjonelt. Kanskje får vi i fremtida det "John Bing´ske" science fiction klasserommet som 80-tallet drømte om (selv om en del skoler som gjør der veldig godt i internasjonale tester har minimal bruk av IKT i klasserommet). Det er fristende å dra inn også andre medier som skulle "revolusjonere" skolehverdagen. F.eks film og video. Jeg har ingen problemer med å se for meg undervisning der film kunne og kanskje burde spilt en større rolle enn læreboka, men den gjør det ikke.

    3) Mange digitale teknologier bryter med makt og ansvarsforhold når det gjelder valg av læringsformer og kunnskaper (kan føre til at lærere og ledere blir satt på sidelinjen).

    Tufte peker på barn og unges bruk av mediakulturen som en "parallell skole" (Erstad og Hauge s.48, 2011). En kompetanse de tilegner seg uten en overordnet plan, men etter "need to know" prinsippet.
    Hvem skal definerer hva som er viktig og riktig, og for hvem?

    Din siste refleksjon er jeg fullstendig enig i.

    SvarSlett
  2. Takk for et fint innlegg, Ann Oline! Slutter meg til Nils Petter (som jeg ser har løst sine problemer med å få lagt inn kommentarer ved å opprette Wordpress-identitet).
    Du siterer ERstad og Hauge: ”Objektet for læringsarbeidet, det elevene og organisasjonen skal arbeide mot og sitte igjen med etter endt arbeid, er dermed noe som må tilkjempes og utvikles i samspill mellom deltakerne, målet for arbeidet og teknologibruken.” s78 (min understreking).

    Og så skulle jeg gjerne hørt mer om hvordan denne kampen utkjempes rundt omkring på skolene!

    SvarSlett
  3. Jeg ble opptatt av noe av det samme som deg Nils Petter. Du referer til de andre mediene som skulle reformerer skolehverdagen, men ikke gjør det. Erstad og Hauge viser til en undersøkelse av Cuban (1986) som viser at historisk sett, kan ny teknologi i beste fall ses på som et supplement til boka. De sier også at Cuban (2001) setter fingeren på et ømt punkt når har setter søkelyset på store teknologi investeringer og manglende bruk og resultat i undervisningen. (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 68) Jeg tenker at i dette perspektivet er det kanskje fortrøstningsfullt når Klette (2004) sier, at det kan ta opptil to tiår før en ser effekt av igangsatte reformer? (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 55) Det gjelder å ikke gi seg ……..

    SvarSlett
  4. Jeg fattet spesiell interesse for punkt 3 i ditt innlegg, Ann Oline. Og i denne sammenheng de maktforskyvninger innføringen av de nye teknologiene kan få innad i personalet.
    I innføringen av nye teknologier kan det se ut al lærere som har vært i jobben i en årrekke har vært spesielt skeptiske til innføringen av nye teknologier. Det er de lærerne som hele tiden har vært vant til å ha en ledende rolle blant kollegiet og i klasserommet på bakgrunn av sin faglige og pedagogiske tyngde.

    Erstad og Hauge (2011,s. 50) skriver at “Også andre studier har vist at digitale medier isolert sett ikke påvirker læringsprosesser og resultater i særlig stor grad (se for eksempel Rasmussen og Ludvigsen 2010,Erstad 2004)”.

    Hvordan kan vi få de til å se nytten av de nye teknologiene i deres pedagogiske virksomhet med
    utgangspunkt i sitatet ovenfor? Er det eneste argumentet vi har at de digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdighet?

    Her mener jeg vi har en stor utfordring med tanke på å forankre endringsprosesser i hele organisasjonen.
    Hvis vi ikke klarer å forankre dette i organisasjonen er jeg redd vi vil få mange “små skoler i skolen”. Mange små skoler som driver sin egen lille praksis..

    SvarSlett
  5. Prøver å få lagt inn kommentarer, bytta til firefox...håper det går nå

    SvarSlett