torsdag 27. oktober 2011

Riktig i skrivelune i kveld

Lørdager er fine dager å bruke på avislesing. Da har jeg god tid, kan kose meg med en kopp te i sofaen og virkelig "slaraffere" meg gjennom dagen. 

Sist lørdag brukte jeg en del tid på en kronikk av Arnulf Hagen, Professor II ved NTNU, tittelen var Battlefield Wikipedia. Kort fortalt skrev han om hvordan Wikipedia kan misbrukes av ekstreme, som har besluttsomhet, tålmodighet og tid til å legge inn artikler som understøtter deres syn.

Det konkrete eksemplet han brukte var hvordan Wikipedia høsten 2009 ble manipulert av høyreekstreme personer, organisert i brukernettverket Tinpac. Over 100 falske brukere hadde utført over 3500 endringer på nær 1000 artikler. Dette pågikk i tre måneder før Wikipedia stoppet nettverket, og overlot til brukerne å rydde opp i artiklene. Dette har ennå ikke skjedd, selv om to år har gått, og det betyr at mange artikler fortsatt er preget av bevisst manipulasjon. I følge Hagen mener forsvarerne av Wikipedia at hovedproblemet -de faktiske feil, blir rettet fort, og at de samme forsvarerne overser at "selektive framstillinger og koblinger skaper slagside i begrepsdefinisjoner". Hagen stiller spørsmålet om ikke dette er problematisk. Hagens løsning på dette er at alle brukere av Wikipedia må identifiseres, og det må innføres et redaksjonelt ansvar for noen. 
 
Hvordan skal man stille seg til dette? På den ene side er det jo lett å være enig med Hagen i at Wikipedia er urovekkende åpent for dem som vil fremme egne interesser. På den annen side så er det jo nettopp Wikipedias åpenhet og brukerstyring som er dets fundament og bærende prinsipp. Det er dette Andreas Lund kaller "Soft-Security" eller "Darwikinisme", dvs at 18 000 bidragsytere søker å holde inholdet mest mulig pålitelig. Men blir det for lettvindt å si at vi må tåle at det finnes en mulighet for misbruk av Wikipedia, det er prisen å betale for å ha den åpenheten og brukerstyringen? Er vi da altfor naive, spesielt ovenfor ekstremistene? Eller blir det rett å ta et valg; vi vil tro på det gode i menneskene, og anta at om menneskene får styre uten noe overformynderi så vil det slå positivt ut? Vi lever i et hyperkomplekst samfunn i følge Qvortrup, må vi da bare tåle at det er visse ting i samfunnet som ikke skal reguleres? 

Kan dette reduseres til et spørsmål om tvil eller tro? 

Personlig så tror jeg dette er en annen variant av det vi har diskutert rundt det å stenge Facebook på Berits blogg. Spørsmålet er om vi må eller bør gå inn å styre andre folk, uavhengig av alder? Jeg tror at svaret også i denne sammenhengen er nei, mao at Wikipedias nåværende form kan fortsette. Og med det tone flagg og si meg uenig med en professor på NTNU.... 
 

Litteratur: 
Hagen, Arnulf (2011) Battlefield Wikipedia, publisert i Dagbladet 22.10.2011
Lund, Andreas WIKI i klasserommet: individuelle og kollektive praksiser, fra kompendiet til Modul 7, IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling,  2011 NTNU

6 kommentarer:

  1. Personlig så tror jeg dette er en annen variant av det vi har diskutert rundt det å stenge Facebook på Berits blogg. Spørsmålet er om vi må eller bør gå inn å styre andre folk, uavhengig av alder? Jeg tror at svaret også i denne sammenhengen er nei, mao at Wikipedias nåværende form kan fortsette. Og med det tone flagg og si meg uenig med en professor på NTNU....
    Jeg støtter deg, og tenker, dette er vel litt det samme som å nekte folk bruk av alle nye medier og "dippedutter" i den mening at det kan være farlig og at alle er potensielle «misbrukere». Det blir å motarbeide teknologien, selv om det beskytter oss mot noen farer og manipulering, så oppstår andre farer. Jeg mener at det er et spørsmål om dannelse, bevisstgjøring og deltakelse i det hyperkomplekse samfunnet. Men det er fristende og også trekke inn utsagnet: ««gennem interaktiviteten, netværkene og globaliseringen som transmissionsmidlernes revolution medfører, har vi skabt muligheden for et uheld, der ikke længre er specifikt, men generelt. Der er altså gjort klart til et uheld, som vil ske overalt samtidigt» (Virilio s.89)» (Lars Qvortrup, det hyperkomplekse samfund, 2001, s.79).

    SvarSlett
  2. Tror jeg må si meg delvis enig med professor`n, uten å ha lest artikkelen og uten å ha tenkt veldig nøye over det. Jeg tror ikke jeg kan se at identifikasjon av de som skriver og redigerer i Wikipedia er et hinder for åpenhet. Jeg tenker at å måtte oppgi identitet, ikke er å ”styre” folk. Det å stå for det du sier og skriver, er etter mitt syn, også en del av dannelsen. Når det gjelder innføring av et redaksjonelt ansvar er jeg mer tvilende, det fører til at brukerstyringen forsvinner, og det tror jeg vil endre selve karakteren til Wikipedia.

    Sitatet fra Qvortrup du nevner Nils Petter, er virkelig mat for katastrofetenkerne ;-)

    SvarSlett
  3. Det er et vanskelig spørsmål du stiller. Jeg tror jeg må si meg enig med Ann Oline og Nils Petter i uenigheten mot professoren. Formen til Wikipedia er kjent, at innholdet ikke er kvalitetssikret. Dette er et spørsmål om dannelse, bevisstgjøring og deltakelse i det hyperkomplekse samfunnet, som Nils Petter skriver. Og ja, i et hyperkomplekst samfunn må man tåle at man ikke kan regulere alt. Historien viser at om det legges ned forbud eller reguleringer på ett område vil det straks dukke opp nye løsninger.

    Jeg får til stadighet utfordret mine synspunkter på bruk av IKT. Jeg måtte tenke godt over denne, Ann Oline. Det fører til at jeg opplever hyppige møter med meg selv i ulike dører for tiden. At jeg ser at det kan være en forskjell melom Wikipedia og andre medier er ett slik møte. For eksempel støtter jeg fortsatt krav om identifisering av kommentarfelter i nettaviser. Nei, dette er ikke enkelt ...

    SvarSlett
  4. Interessant innlegg i alle fall,Ann Oline. Du setter fingerne på et viktig dilemma. Sjøl mener jeg at kravet om identifisering, at man står for det man gjør, også på nettet, er en naturlig del av den dannelsen som de nye mediene krever av oss. Adresseavisen har i dag et stort oppslag om hvor vanskelig (umulig) det er å slette nettmobbing. Og Jon Bing peker på utvikling av folks etiske forståelse som den egentlig løsningen på problemet. Det er ikke en teknisk, men moralsk utfordring vi står overfor!
    Artikkelen som du refererer til ligger på nettet: http://www.dagbladet.no/2011/10/21/kultur/debatt/kronikk/wikipedia/manipulasjon/18716526/

    SvarSlett
  5. Noe av teknikken i denne blogginga vil ikke være med oss.... I går prøvde artikkelforfatter Arnulf Hagen å legge inn en kommentar på mitt blogginnlegg. Det kom melding på min e-post om at kommentaren var lagt inn på bloggen, i e-posten vistes som vanlig teksten som var lagt inn på bloggen. Men når det kom til stykket så var det ingen kommentaren på min blogg. En mulighet er at professor Hagen ikke var logget inn på en konto som må til for å kunne blogge, f.eks en Google-konto. Dette problemet er vi vel kjent med! I alle tilfelle, nedenfor kommer en kopi av det jeg fikk på e-post i går.

    Arnulf Hagen har lagt inn en ny kommentar på innlegget ditt Riktig i skrivelune i kveld:

    Veldig bra og reflekterte kommentarer. Jeg tillater meg å kommentere selv. If I may?

    Jeg aksepterer at en har gode argument for (og selvsagt mot) at brukere kan være anonyme overfor omverdenen. Personlig mener jeg som Berit, men det er altså ikke et entydig riktig svar her. Det er klart at aktiviteten på Wikipedia vil gå ned dersom anonymisering ikke er mulig, men spørsmålet er hvor verdifulle bidragene er når de framføres anonymt.

    Men det viktigste poenget mitt var at brukerne på et eller annet vis må kunne verifiseres av Wikipedia selv, for eksempel gjennom innlogging via Google, Facebook, Twitter eller ganske enkelt email. Det er ikke 100%, men gjør det mye vanskeligere å etablere mange kontoer (nå er dette utrolig lett, og i praksis er det felles IP mellom ulike aliaser som avslører. Det er som kjent ganske enkelt å "låne" eller skjule IP.). Det gir også Wikipedia sterkere sperremuligheter. Brukerne selv vil kunne velge å kun framstå via alias eller via full profil, og vi som lesere vil kunne danne oss et bedre bilde av validiteten i det vi leser. Men på Wikipedia er tydeligvis også dette (altså mekanismer for å sikre at ikke brukere etablerer slikt som Tinpac) kontroversielt.

    Når det gjelder redaksjonelt ansvar er det nok vanskeligere, men merk at det allerede nå finnes mulighet (og den brukes) til sensur på WP. Et stort antall administratorer kan sperre brukere, fjerne endringer, stoppe diskusjoner. Mitt poeng er at jeg mener vi som lesere i det minste bør kunne få vite hvilken administrator (helst da ikke anonym) som har hovedansvar for å holde en artikkel i orden. Dette er langt fra å argumentere for at WP skal utstyres med en "leksikonaktig" redaksjon - det tror jeg er helt umulig og ville vært skadelig. På dette punktet var min mening å peke på at WP IKKE er en fullgod erstatning til eksempelvis Store Norske. Det er et supplement. Men mange (inkludert Huitfeldt) har nok glemt dette.

    Ellers enig: Qvortrup-sitatet var veldig bra og tankevekkende.

    For den interesserte; den første kronikken er her:

    https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=explorer&chrome=true&srcid=0B86S3U9aFqVoMTg0MTI0NjctZjQ0YS00MjAxLTgwNDUtYTNhOWUxMTdhYjlk&hl=en_US&pli=1



    Innlagt av Arnulf Hagen til Ann Olines blogg den 18:19 3. november 2011

    SvarSlett
  6. Berit skriver at "Jeg tenker at å måtte oppgi identitet, ikke er å ”styre” folk. Det å stå for det du sier og skriver, er etter mitt syn, også en del av dannelsen." Tror det er viktig del av dannelsen at man skal stå til rette for det man skriver, så der må jeg si meg enig med Berit. Nils Petter skriver at "Jeg mener at det er et spørsmål om dannelse, bevisstgjøring og deltakelse i det hyperkomplekse samfunnet." Er det en del av dannelsen at man ikke skal stå til rette for det man gjør og skriver?
    Det finnes ikke noe enkelt svar på innlegget, da jeg til tider føler at det ene argumentet slår ihjel det andre.

    SvarSlett