tirsdag 18. oktober 2011

Blogg som arbeidsform

Først og fremst vil jeg takke mine medstudenter for kommentarer på mer og mindre reflekterte innlegg. Det er fint å få reaksjoner på det man selv jobber med, litteratur man leser og tanker man gjør seg. Og så er det fint å se hva dere andre er opptatt av. 

Jeg har i løpet av kvelden fått med meg de siste videoforelesningene, og der var det Dr Michael Welsh ved Kansas State University som i sin forelesning var innom bruken av WIKI i sin undervisning. Og han snakket om at hans studenter, ut fra hans stikkordsliste på 40 ord og begreper før en eksamen, laget et felles 11-siders notat bestående av tekst, lyd og bilde som de forbandt med stikkordene. Og det var helt genialt i følge Dr Welsh. Det syns jeg det er lett å være enig i. Sånn kan jo også vår blogging fungere, vi legger vekt på forskjellige temaer og forfattere, og til sammen så lager vi et produkt større enn de enkelte bestanddelene, 1 + 1 = 3. Vinn-vinn, spør du meg. 


En annen ting som opptar meg i kveld har sitt utspring i et av temaene på plangruppemøte vi hadde på min skole i dag. Det dreier seg om Ipod og Ipadbruk i friminutt på skolen. Vi åpnet for et års tid tilbake opp for en prøveordning der elevene kunne ha med seg forskjellige musikkspillere på skolen og bruke dem i friminuttene, på eget ansvar selvfølgelig. Forsatt har vi regelen om at mobiler skal være avslått i skoletida og ikke være opp av sekken, som det heter. Og elevene bruker ikke telefoner til denne friminuttsaktiviteten.  Dette har ruslet og gått relativt upåaktet hen, og vi har heller ikke hatt noen episoder som har vært vanskelig å takle i fht til denne bruken. Men det store spørsmålet blir jo hva vi skal lande på, hvilken holdning skal vi ha til dette framover? 

Jeg ser både fordeler og ulemper med å åpne opp for denne bruken, og jeg vil på ingen måte tilbake til den tiden hvor vi hadde et strengt regime med å konfiskere alle mobiler som var opp av sekken. Uten å komme inn på alle argumenter for (og noen i mot) som vi har lært mye om i denne modulen har jeg lyst til å høre hvordan dere takler denne problematikken på deres skole. Hva er praksis på din skole?

8 kommentarer:

  1. Hei, Ann Oline!
    Blogging for deling av refleksjoner synes jeg er veldig lærerikt. Med mine elever i idrett og samfunn har jeg gjennomført et lignende opplegg knyttet opp i mot kompetansemåla i faget. De har blitt delt i grupper og fått ansvar for å gjøre rede for hvert sitt kompetansemål. Resultatet har blitt lagt ut som en digital mappe på it`s learning, og hjulpet elevene godt med blant annet eksamensforberedelser.
    På vår skole er PC det eneste som foreløpig er lov å bruke i undervisningen for elevene. Det gis dog tillatelse til å bruke Ipod ved selvstendig arbeid for elevene. Mine erfaringer med Ipod er at de elevene som bruker dette i selvstendig arbeid på ingen måte blir hemmet av dette, men helle klarer å ha et større fokus rettet mot det selvstendige arbeidet. Denne erfaringen deles av flere av lærerne noe som vises gjennom at det fortsatt er lov..

    SvarSlett
  2. På min skole kan elevene fritt ha med seg Ipod eller andre MP3 spillere. Det har vært lite diskusjon rundt dette og jeg tolker det dit hen at det er uproblematisk og fungerer bra. Elever kan også, etter avtale med lærer ha musikk på øret i arbeidssituasjoner i klassearealet. Det brukes når de jobber individuelt med arbeidsplan og for noen elever hjelper det på konsentrasjon og arbeidsinnsats.
    Når det gjelder mobil, konfiskerer vi fortsatt og har strenge rutiner for avhenting av mobilen. (Dette utelukker at de kan bruke Iphone som musikk avspiller.)
    Jeg har tenkt mye på om dette er riktig strategi, også tidligere, men spesielt nå etter at vi starta med modul 7. Hovedbegrunnelsen vår for det strenge regimet, er å hindre mobbing via sms og mms. Noen lærere er veldig opptatt av å sikre at det ikke blir tatt uønskede bilder av elever. Jeg tror det vil bli veldig vanskelig å få gjennomslag for å endre forbudet. Kan en strategi være å se på mobilen som et dannelsesprosjekt?
    Dette må jeg tenke videre på, og vil komme inn på noe av det samme i min neste blogg.

    SvarSlett
  3. På min skole er vi med jamne mellomrom inne på "dilemmaet". Vi har tillatt bruk av Ipod og MP3. Mobiltelefonen skal vere avslått nederst i sekken. Produktene har utviklet seg i rask takt, og vi lærere ser kanskje ikke fysisk forskjell på en Ipod og en mobiltelefon. Mobiltelefoner har også fått IPod eller MP3-funksjon. Skal vi da ta inn mobilene som blir oppdaget til bruk av musikklytting, eller skal vi tillate en slags mellomløsning? Jeg tror, som Berit, at en strategi kan være å se på mobilen som et dannelsesprosjekt. Slik, på lik linje med dilemmaet om facebookbruk på skolen, kan vi bruke disse mediene til å opparbeide oss en felles verdiplattform i forståelse med elevene.
    Dette - på lik linje med mange andre utfordringer i skolen, er det kanskje ingen fasitsvar på. Men, det å vere med på gode refleksjoner rundt dette, vil være fremmende for å utvikle gode, håndterbare regler for skolen.

    SvarSlett
  4. Hos oss (1.- 7.- skole) har vi totalforbud mot mobil. Den skal ligge avslått nederst i sekken, som hos de andre. Hovedgrunnen er å forhindre fotografering og filming. Vi har også tillatt iPod, mp3 og andre musikk- og videospillere. Vi har det samme forbudet for ansatte i undervisningen, voksne skal være gode forbilder. Jeg ser derimot at dette er en praksis som ikke lenger fungerer, det legger begrensninger for undervisningen. I tillegg begrenser det de som er fremst i bruken av digitale hjelpemidler. Dagens telefoner er et hjelpemiddel for læreren, og det kan være det for elevene. Som Berit og Kristin tror jeg derfor vi snart bare skal tillate mobilbruk og se det som et dannelsesprosjekt. Det blir en viktig og kanskje utfordrende debatt i kollegiet.

    SvarSlett
  5. Interessant å lese både hovedinnlegg og kommentarer! Litt forskjellige praksiser, men mye felles i grunnholdning, aner jeg: vi forholder oss til utfordringene som ligger i de nye teknologiene ved å begrense og forby. Og noen ganger er det sikkert nødvendig for å ha undervisningssituasjonen sånn noenlunde under kontroll. Samtidig ser jeg åpninger for andre måter å møte utfordringene på: Lurer litt på hva dere legger i mobiltelefon som dannelsesprosjekt. Hvordan oppdrar vi elevene slik at de ikke finnner på å ta upassende bilder av hverandre? Eller mobbe hverandre per sms? Skolen klarer jo ikke å hindre slik adferd etter at det har ringt ut etter siste time? Kan det tenkes at forbudslinja virker mot sin hensikt - i den store sammenhengen?


    I januar deltok jeg på en konferanse i London (http://www.learningwithoutfrontiers.com/) hvor et hovedtama var: hvordan kan vi utnytte elevenes "hverdagsteknologi" på skolen, i elevenes læringsarbeid? Representerer dette et salgs "neste steg"?

    SvarSlett
  6. I og med at det var jeg som kom opp med mobil som dannelsesprosjekt føler jeg meg kallet til å svare på spørsmålet, Kjell Atle. Jeg var inne på det samme i min blogg om FB i skolehverdagen, der jeg spør om FB, kan være et dannelsesprosjekt. Det handler vel enkelt sagt om å ta utgangspunkt i elevenes livsverden i undervisning om etikk og moral, kort og godt om hvordan vi skal være mot hverandre. Vi kan jo bruke mobil og FB som utgangspunkt for diskusjon og undervisning om mobbing med mer, og likevel konkludere med forbud. Som tidligere sagt, jeg tror som du peker på, at forbudslinja kan virke mot sin hensikt.

    SvarSlett
  7. Enig med Berit. Erfaringer har vist oss at elevene bruker ulike verktøy fornuftig når de får erfaring med bruken. Innføringen av itslearning førte til at elever sendte meldinger med diverse stygt innhold til alle som var pålogget, og til enkeltelever og lærere. Dette arbeidet vi bevisst med å stoppe, og vi lyktes. Slike meldinger er et problem jeg ikke har hørt om på flere år nå. Jeg er optimist og tror elevene vil håndtere bruk av telefon på en bra måte, dog med en bevisst holdning fra oss voksne på skolen. Det er vanskeligere å ha kontroll med mobilbruk, men vi kan gjøre mye via arbeid med elevenes holdninger. Ja, Kjell Atle, jeg tror neste steg er å ta i bruk elevenes hverdagsteknologi. Hvordan vi gjør dette har jeg få svar på men en start er å oppheve forbudet. Dette er forholdsvis meningsløst så lenge elevene kan bruke ipod og mp3- spillere ubegrenset.

    SvarSlett
  8. Her kommer jeg, etter snar!
    På skolen min (1-7)har vi i mange år praktisert forbud mot mobiltelefon på skolen, som hos dere andre skal den være avslått og ligge i sekken. Bruk av ulike musikkspillere har vært lov i «arbeidstimer», men uønsket i friminuttene. Begrunnelsen er og har vært at vi ønsker elever som er aktive og deltakende i lek med andre elever. Av samme grunn har vi hatt forbud mot "game boy" osv. I fjor opplevde vi en episode der en elev som rettmessig brukte sin I-Pod i timen filmet en lærer som var sint i den hensikt å legge det ut på «you-tube». Hun ble oppdaget og filmen ble slettet. Det ble virkelig stor ståhei rundt saken og resultatet er at lærerne selv bestemmer om de syns det er greit med ulike spillere i sine timer. Et annet dilemma som dukket opp i fjor er at vi ikke hadde forbud mot musikkspillere i friminuttene (bare oppfordret til ikke å bruke), mens det var forbudt med "game-boy" osv. Nå spiller elevene på sine I-poder. Hva gjør vi?
    For meg ser det ut til at vi sloss mot utviklingen og at «de audiovisuelle mediene blant pedagoger blir sett på som noe som tilhører populærkulturen, og dermed noe skolen markerer avstand til» (Erstad 2010, s.69). Allikevel er jeg for at elevene skal bevege seg, leke og være sammen i aktivitet, men jeg tror vi må prøve å bli mer på linje med elevenes verden. «Måten de bruker IKT på hjemme er vesentlig anderledes enn hvordan de bruker IKT i skolen» (Erstad 2010, s.44).

    SvarSlett