onsdag 12. oktober 2011

ROS og anerkjennende ledelse

Jeg har nå lest litt litteratur "på si", dvs boka ROS - om anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø, av Gry Espedal. Boka var lettlest, og slukt på et par ettermiddager, anbefales for alle som vil lese litt om lederfilosofi. Den er litt i samme gate som Siw Skrøvset bok om verdsettende ledelse, som også anbefales.

Espedals bok handlet om at anerkjennende ledelse er et tankesett, et grunnsyn for hvordan man forholder seg til sine medarbeidere. ROS er et akronym, og beskriver lederatferd. 

Raus: Fokus på gode intensjoner, innsats, handlinger og atferd som bringer organisasjonen framover.

Omformulere: Registrere sykdomstegn, men fokuserer på vilje, motivasjon og bidrag til å rette opp det som ikke fungerer. 

Spesifikk: Tilbakemeldinger må gis i et inkluderende, mulighetsorientert språk. 

Arbeidsmiljøkartlegginger blir spesielt omtalt. Det ble skrevet at kartleggingen må ha fokus på bedring, og ikke føre verken til forverring eller stillstand. I tillegg bør resultatet brukes for å videreutvikle organisasjonen, ikke bli en skrivebordsrapport. Jeg likte spesielt godt at fokuset ligger på hva arbeidstakeren kan bidra med, og at man ikke fokuserer på problemer. Det føles helt riktig, sånn pedagogisk, at fokuset er på det som er bra. Jeg trekker også noen sammenligninger med MOT-filosofien som mange av oss har hørt i skolesammenheng. 

Medarbeidersamtaler er viet et eget kapittel. Nyttig lesing for en skoleleder :) 

For  å spore dette tilbake til IKT-implementering i skolen, så kan denne boka være en inspirasjon i møtet med de rutinerte (les: vært leeenge i yrket) og ikke-fullt-så-kyndige-innen-IKT-lærerne som Frank snakket om i sin kommentar på Kristins innlegg. En lederoppgave er å se til at lærerne får best mulig vilkår for å undervise elevene på best mulig måte. Jeg ser for meg at man kommer lenger ved å møte disse lærerne med respekt og anerkjennelse, enn ved å diktere dem, for å sette det på spissen. 

 


Skrøvset, Siw og Tiller, Tom (2011) Verdsettende ledelse, Høyskoleforlaget.


Espedal, Gry (2011) ROS, om anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø, Gyldendal


5 kommentarer:

  1. Menneskerelasjoner er heeeeelt sentralt i all ledelse. Uten anerkjennelse og respekt kan du ikke bygge gode relasjoner. Og uten gode relasjoner kan du ikke ...? Men hva legger vi egentlig i "gode relasjoner"?

    SvarSlett
  2. Å møte andre med respekt og anerkjennelse handler også i stor grav om å lytte. Å lytte er også en vesentlig forutsetning for å skape gode relasjoner mellom leder og arbeidstaker(e). Jeg tror også at man kommer lenger i et miljø som du skriver om. Et arbeidsmiljø preget av gode relasjoner, respekt og anerkjennelse mener jeg gir økt arbeidsinnsats. Man føler støtte forpliktelse for fellesskapets beste. Men må bare se til at det ikke blir for behagelig, det kan være en vanskelig balansegang.

    SvarSlett
  3. Dette var virkelig en god ”bokomtale” Ann Oline, fikk lyst til å lese denne.
    Jeg tror som du, at respekt og anerkjennelse er en ”god strategi”. Men som Odd Arnold er inne på det bør ikke bli for behagelig. Jeg tror et vist press må til, det må stilles krav. Vi voksne er som elevene, vi liker at det stillers krav og forventninger til oss, når det er innenfor rammen av det vi kan mestre. Som rektor på Røyse skole, Solfrid Grødal sier i boka Skoleutvikling og digitale medier: ”Har tro på det med mild tvang, god støtte, mulighet til hjelp….” (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 109)

    SvarSlett
  4. Hei!
    Veldig enig med dere som sier at et godt arbeidsmiljø er viktig. Odd Arnold nevner det å lytte, noe som jeg vil nevne også i sammenhengen med følelse av innflytelse. Ved at man lytter føler alle at de får gitt sitt bidrag, noe som igjen kan bidra til at de blir positive bidragsytere i en endringsprosess. Vi jobber med mennesker som fortjener respekt og omsorg.
    Drister meg til å stille to spørsmål som kanskje er litt på kanten:
    1. Er det ødeleggende for et arbeidsmiljø at man blir stilt krav til?
    2. Er lærernes motstand mot endring så stor at innføring av digitale medier kan være trussel mot et godt arbeidsmiljø?

    SvarSlett
  5. Her var det mye å være enig i, derfor drister jeg meg til å svare på Franks spørsmål nr.2.
    Jeg tror svaret er flytende og ikke konstant. Det er lett å se for seg at noen er for, og argumenterer heftig for forandring, mens andre er imot og fremmer sine synspunkter med like stor intensitet. Dersom personalet ikke har tilstrekkelig trygghet og gode nok relasjoner kan det fort bli snakk om "Balkanisering", alliansebygging og splid som igjen kan føre til at folk tier stille med sine meninger og sitt utviklingsarbeid. Samtidig kan det like gjerne være at tryggheten hos den enkelte og relasjonene lærerne i mellom er gode nok til at diskusjoner og ulikhet ikke skaper allianser, men fremmer forandring og utvikling.
    Anerkjennende ledelse og gode relasjoner blir viktige stikkord uavhengig om endringsarbeidet handler om digitale medier eller annet.

    SvarSlett